Valgfrihetens paradoks

IMPULS Festival på Lista.

Mer info og påmelding på www.impulsweb.no

Å leve sammen

Jeg lar bildet si det..

Aibel, Aibel, we are the world

Evangelisering

 

Fikk låne ei bok av Egil Elling her forleden. Boka heter “Velvet Elvis” og er skrevet av Rob Bell,- av mange spådd å bli en av de mest inflytelsesrike forkynnere for moderne tro. Blant mange interessante temaer, tar Bell opp kristendommens “evne” til å se på de ikke-kristne som frelsesobjekt, og at dermed kristne i stor grad egentlig bare opptrer i samfunnet med agendaer om å frelse folk. Det smaker selvsagt dårlig, i et moderne samfunn som synes å være veldig preget av for eksempel Kants lære om at “mennesker er et mål i seg selv”. Det handler om å elske mennesker, fordi de er verdifulle mennesker, og alle andre agendaer er underlegne og i mange tilfeller egoistiske. Jeg har et par tanker i begge retninger.

Som kristne er det naturlig at vi deler det gode budskapet om Guds kjærlighet og tilgjengelighet til de menneske som omgås oss. Når en har et kristent virkelighetssyn, hvor en har sett (og ser) sin egen utilstrekkelighet og Guds godhet, er det egentlig bare egoistisk å ikke ha et ønske om å dele nyhetene med andre. Man kan gjerne si at evangelisering er utspekulert, fordi man vil at folk skal bli frelst. På den annen side, kanskje nettopp det er kjærlighet, at en unner andre den samme kjærlighet som en selv har blitt utsatt for. Er det veldig kjærlig å bare sitte å spise av den selv?

Det slo meg her for noen dager siden, at jevnlig er jeg så heldig å få oppleve at folk tar standpunkt for Jesus og velger å bli etterfølgere. Jeg synes det er dødsbra og det er absolutt min saklige begrunnelse for å gjøre hva jeg gjør med livet mitt. Men når jeg ransaker meg selv, og med mine begrensede evner analyserer menneskene rundt meg, så er det vel strengt tatt ikke sånn at hjertet mitt hopper og danser av glødende begeistring når nyheten om frelste når meg eller min menighet. Jeg klapper høflig og ER glad. Men skal jeg være helt ærlig, så vet jeg ikke om jeg kjenner så mye på det. Og jeg tror kanskje ikke jeg er helt alene.

Parallellt med kallet om å dele vår tro, i ord og handling, tror jeg rett og slett vi trenger å lære mer av hva det vil si å ha kjærlighet til menneskene rundt oss. Det viktigste budet gav Jesus oss; det å elske Gud og elske våre medmennesker. Paulus sier det slik;

“Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.”  1.kor 13:1-2

Jeg tror vi skal holde fast på at å dele evangeliet er en kjærlig handling i seg selv, og ikke uten videre lar seg ugyldiggjøre ved at noen opplever det utspekulert. Samtidig trenger vi å lære mer av hva det vil si å elske slik Gud har kalt oss til, lære mer av hvordan Han elsker, slik at menneskene rundt oss, uavhengig av valgene de tar eller livssituasjonene de er i, får oppleve hva det vil si å bli utsatt for Guds kjærlighet. Jesus viket aldri fra sannheten, men Han var alltid den første til å ta imot mennesket. Det trenger ikke være en kontrast.

Smootown intervju

Det skjer vel ikke akkurat hver dag, men når jeg først har blitt intervjuet har det alltid vært en “interessant” erfaring. Jeg blir liksom ikke helt klok på det. Noen ganger blir en spurt om hva en mener om interessante og litt større problemstillinger, mens andre ganger lurer journalisten på hva man har på maten og når man begynte å spille gitar. Noen ganger gjør man et godt forarbeid og presenterer korrekt saklig bakgrunnsinformasjon, mens andre ganger står det knapt et riktig faktum i et helt intervju.

Jeg var så heldig å bli intervjuet av Smootown for en liten stund siden og denne gang ble artikkelresultatet velgjort og gjennomført. Da er det jo kjekt å kunne henvise..

Intervjuet kan leses ved å trykke her

Impuls 2008

Så var jammen meg Impuls 2008 også historie. Mange høydepunkt og noen lavpunkt også. Blant de mange høydepunkt troner selvfølgelig det at mennesker har tatt livsforvandlende standpunkt, det gjør alltid utrolig inntrykk. Ellers er det kjekt å merke en økt uhøytidelighet og folkelighet ta form over Impuls. Det er en tid for høytidelighet og ærefrykt, men jammen meg en tid for uhøytidelighet og galskap også… MYE galskap har vi sett.. Det har ihvertfall vært rom for hele mitt følelsesregister disse siste ukene, og det er jeg takknemlig for.

Noen få lavpunkt må også nevnes. Egentlig kommer jeg bare på et lavpunkt. Det var til gjengjeld - på en litt illojal måte - litt koselig.

Foto: Thomas Arntsen

Men vi fikk siste ordet vi, eller hva, Anders Aas Nordin ..?? Takk for i år alle sammen, sees snart igjen!

The Gift of Worship

Trond fant denne. Fantastisk video..

Jøde for jøde, greker for greker..